Lomma er hytta vår ved Fiskelaustjern

Speiderhytta vår heter Lomma og ligger innenfor Steinshøgda like ved Fiskelaustjern. Herfra har vi flott utsikt utover Lommedalen på den ene siden og Bærum og Oslo på den andre.

Hit opp drar patruljene på turer, troppen, ulveflokkene og roverlaget. Hytta betyr mye for uteaktiviteten i gruppen. (Husk: alle som skal opp til Lomma får nøkler og rapportskjema fra hyttesjefen.

Historien om Lomma

Høsten 1982 fikk speidergruppen en flokkleder, Raida Ødegaard, som i sin ungdom hadde vært medlem av 26. Oslo speidergruppe. Denne gruppen hadde hatt en flott speiderhytte, bygget i flere etapper, ved Fiskelaustjern i Bærumsmarka. Hytta het Lomma, og den hadde eksistert siden tidlig på 1950-tallet.

Raida hadde hørt at denne speidergruppa ikke lenger eksisterte eller drev noen form for speiding. Nærmere undersøkelser foretatt av Raida og gruppeleder Thorbjørn Urdahl viste at hytta bare var i bruk omtrent en gang i året, da noen tidligere speiderledere hadde en samling på hytta. Brødrene Hans og Magnus Habbestad var de naturlige kontaktpersonene

.

Thorbjørns store innsats. År som leietaker

Det var fremsyntheten og interessen som Thorbjørn Urdahl fremviste som er årsaken til at 1. Eiksmarka speidergruppe skulle få så mye glede av Lomma. Vår gruppe hadde ingen egen hytte, og hadde i årevis leiet hytte de nødvendige helger, blant annet Gravs hytte ved Brunkollen. Thorbjørn fikk istand en rimelig langtids leieavtale, hvor vi disponerte hytta bortsett fra en helg i måneden, da eierne skulle disponere den. Eierne skulle også disponere et lite avlåst soverom til sine saker. Vi skulle "få lov til" å ta oss av endel nødvendig vedlikehold, særlig på takene.

Tidlige dugnader

Lomma trengte sårt til vedlikehold. Det var lekkasjer ved pipene på taket, og et strøk beis over alle veggene var høyst nødvendig. Thorbjørn sto for de første arbeidene omtrent alene. I august 1984 reparerte han lekkasjer rundt kjøkkenpipa så grundig at det hele tiden senere har vært tett !

Men det var klart at en ordnet dugnadsinnsats var nødvendig. Det ble på årsfesten våren 1985 organisert et hyttestyre som skulle organisere store vedlikeholdstiltak. Styret besto av Dagfin Brotkorb, Terje Hylbak, Widerøe og Ola Sveen. I september -85 ble det lagt ny papp på hele taket til peisestua. Under forsøkene på å verve dugnadsdeltagere pr. telefon ble Terje Hylbak meget deprimert. Og han angret senere på at han ikke passet på å skrive ned alle de flotte unnskyldningene han hørte. Vi fikk heldigvis nok folk til at taket ble lagt på en helg, etter at roverlaget hadde hjulpet til å bære materialer og pappruller en uke tidligere. Pappruller på 39 kilo er svinaktig tunge å bære, bare prøv selv ! Og vi trengte ni stykker !

Vi får hytta gratis !

Det vakte beundring hos de gamle hytteeierne at vi var såpass flinke med vedlikeholdet. Dessuten var hytta i bruk nesten hver helg. Når speiderhytter blir ledige, er det vanlig praksis at en hytte går over til en annen hytteløs gruppe i samme speiderkrets. Men på grunn av vår innsats som leietakere gikk eierne og Thorbjørn sterkt inn for at vi skulle få overført eierskapet til hytta. Og etter forhandlinger med kretsstyret i vestre Oslo krets ble Lomma overført til 1. Eiksmarka speidergruppe den 5/9 1985. Overførslen skjedde vederlagsfritt, vi fikk både bygningene og 5,2 mål tomt. Den eneste begrensningen ved vårt eierskap er at hvis 1. Eiksmarka speidergruppe holder opp å eksistere, eller bare eksisterer for å drive Lomma, skal Lomma tilfalle en speidergruppe i Oslo og ikke i Asker og Bærum krets. Og en slik begrensning er jo ikke vanskelig å leve med.

Senere års bruk

Endel tradisjonelle tilstelninger gjentas hvert år på Lomma. Vi avholder en dugnad i løpet av mai/juni, hvor generelt vedlikehold og storvask står på programmet ved siden av en ordentlig vedsjau, med tanke på neste vinter. Gruppa har sin egen motorsag, som har fast tilholdssted på Lomma.

Like etter sommeren har vi familieturdag på Lomma. Da er det stor samling på tunet, i 1990 var vi langt over 100 mennesker. Familiene danner lag, og vi har en vennskapelig (speider-kunnskaps ?)-konkurranse. Nye speidere opptas i patruljene etter at de er ferdige med aspiranttiden.

Den tredje helgen i oktober er det full fart på Lomma. Alle verdens speidere har JOTA (Jamboree-On-The-Air) denne helgen. Radioamatører hjelper speiderne til å få kontakt utover landegrensene. Hele troppen pleier å være på Lomma denne helgen. Og mange patruljebarn har pratet "eksotiske" språk med speiderkolleger langt av gårde nedover i Europa.

Roverlaget i 1. Eiksmarka speidergruppe er ikke av de mest aktive organisasjoner, men tradisjonen med romjulstur på Lomma holdes høyt i hevd. En eller to overnattinger og mye god julemat sammen med gamle speidervenner som man sjelden ser ellers i året, er tydeligvis populært.

Resten av året er Lomma besøkt de fleste helger, enten er det ulveflokker eller patruljer som er på tur. Av og til leier vi ut hytta til andre speidergrupper, det gir en kjærkommen ekstra inntekt. Det er ingen tvil om at Lomma er av svært stor betydning for vår måte å drive speiding på. Og at ungdommen liker å dra til skogs uten alltid å måtte overnatte ute, er det ingen tvil om.

Store dugnadssarbeider

Det har vært utført mye bra dugnadsarbeid (i tillegg til det som er nevnt foran) på Lomma, bare et utvalg av de utførte prosjektene skal nevnes her :

- Ny badebrygge ved tjernet ble ferdig i 1989, etter å ha blitt påbegynt to år tidligere.

- Det flate taket mellom hovedhusene fikk ny papp i 1986, samtidig ble nye takrenner montert alle nødvendige steder.

- Skikkelig trapp og platå utenfor inngangsdøra ble snekret i 1989 med Greff Johansen som arbeidsleder. Samtidig ble utebenker satt opp.

- Flere store malerarbeider har vært gjennomført, størst var kanskje Elisabeth Evjens store innsats på kjøkken og lederrom høsten 1986. Herfra kan man blant eldre speidere spore en grenseløs tiltro til PINGO kraftvask (!). o I 1990 ble lederrommet fornyet. Av en tidligere troppsleder (1977-78, Truls Ingar Nilsen) fikk vi en flott hjørnesofa. Med så fine møbler måtte gulvet fornyes, det bar preg av mye innendørs vedhogst. Etter å ha dekket gulvet med huntonittplater som underlag for Ikea vinylfliser ble gulvet riktig pent.

- Høsten 1987 var roverne på Lomma både sent og tidlig. De bygget nytt vedskjul, mye nærmere huset enn det gamle hadde ligget. Uansett hvilke andre speidere som var der oppe, nesten alle helger ble det snekret. Arbeidet på vedskjulet hadde topp prioritet, ofte sent nattestid, etter andre fester, i det sparsomme lyset fra stormlamper og stearinlys. Resultatet ble helt fremragende, og kan beundres idag. Byggverket fikk takpapp og dør på dugnaden våren 1988.

- I 1996 planlegger fikk peisestua en ansiktsløftning.

Stort kjøkken

Det gamle kjøkkenet på Lomma var delt i to små rom, og egnet seg dårlig for bespisning av mange samtidig. Hvert rom hadde sitt lille vindu. I oktober 87 skiftet undertegnede det ene vinduet til et langt større som to roverjenter hadde klart å bære opp fra Lommedalen uten å knuse glasset. Lysflaten på det nye vinduet var 3-4 ganger så stor som på det gamle, og veggen måtte virkelig maltrakteres for å få det til å passe.

På dugnaden året etter forsvant veggen mellom de to kjøkkenrommene. Dette ble gjort lørdag kveld av roverne, etter at de andre dugnadsdeltagerne hadde gått hjem. Veggfjerningen krevet en ny sterk takbjelke for at taket ikke skulle sige ned. Og det var en sterk og stolt rover som kom opp med den tre meter lange 5 ganger 6 tommer tykke bjelken over skuldrene.

I september 88 kom så den siste nyanskaffelsen til kjøkkenet - den store vedkomfyren. Troppsleder Ole Østmo hadde oppsport komfyren på Romerike, den var meget stor, billig og rusten. Men etter at troppen hadde renset og behandlet den, ble den til en meget staselig kjøkkenkomfyr med 5 plater, varmeskap og stekeovn. Her har patruljer bakt de lekreste bakverk. Men det har også hent at en speidergutt tente bål inni stekeovnen, det er jo så mange ovnsdører å velge mellom.

Ny nabo

Mellom Lomma og Fiskelaustjern ligger en annen hytte, Mason Hill. Denne hytta er adskillig eldre enn Lomma, og har lenge vært eiet av nestor i 1. Blommenholm speidergruppe, Arne Rånes. Arne og Thorbjørn hadde kjent hverandre siden de gikk i kortbukser, og hadde regelmessig samkvem med hverandr e og andre speiderveteraner. Det var derfor stor stas at Thorbjørns gruppe fikk kjøpe Mason Hills naboeiendom, Lomma. Og vi hadde en meget god vaktmester på nabohytta. Thorbjørn døde i 1992, han fikk se Lomma i ordentlig bruk, og var med på innvielsesfesten av Baklomma. Arne Rånes døde i januar 1996, men noen år tidligere ble han for skrøpelig til å komme seg på hytta. Han ville derfor selge hytta, gjerne til speidere. Og det ble til at den hytteløse 1. Nadderud speidergruppe kjøpe Mason Hill på høstparten i 1993. Så nå er vår nabogruppe også blitt hyttenabo.

Sluttbetraktninger

Mange av de eldre speiderne våre kjenner mange av speiderne i Nadderud, så det nye naboskapet kan være berikende for alle parter. Vi må bare passe på at store speidere på den ene hytta ikke ødelegger for eventuelle små på den andre.

Det er naturlig at en hytte som Lomma viser sterke tegn til slitasje og krever mye vedlikehold. Fra tid til annen knuses en vindusrute, og ting blir ødelagt. Det er viktig er at speiderne forstår at slikt nødvendig vedlikehold ikke utfører seg selv. Vi har på flere måter prøvd å trekke brukerne inn i vedlikeholdet. Den beste måten tror vi er å kreve at speidere sammen med sine foreldre deltar på dugnader og i annet vedlikeholdsarbeid. Ved at både foreldre og speidere gir sitt bidrag, blir det også lettere å få til dugnadens årlige vedsjau. Og speiderne sparer nok litt ekstra på veden når de må være med på å bringe den i hus. Ved at speiderne er med på vedlikeholdet vil de lettere identifisere seg med de anstrengelser som er nødvendig for å holde Lomma slik at vi foreldre synes det er betryggende å sende våre barn dit på tur. Lomma må holdes brukbar, stedet er så fint at vi må fortsette å holde det i god stand. (OS)