Speidergruppen vår ble stiftet våren 1956, så vi nærmer oss faktisk 60-årsfest. Mange leirbål har brent siden den gang, her deler vi historien fra de første 40 årene.
1. Eiksmarka speidergruppe ble stiftet våren 1956, og ble tilknyttet daværende Norsk Speiderguttforbund. Gruppen opplevde en sterk vekst de første årene, og allerede etter fem år ble gruppen delt. 2. Eiksmarka ble skilt ut fra 1. Eiksmarka i 1962. Hele distriktet opplevde en ekspansjon med nye speidergrupper, og i 1963 ble Grini avdeling opprettet. Avdelingen dekket speidergruppene 1. 2. og 3. Eiksmarka, 1. Eikeli og 1. Hosle, og var et organisasjonsledd mellom kretsen og gruppene.
I 5 år frem til 1967 eksisterte 1. og 2. Eiksmarka som to selvstendige grupper. På noen områder som roverlag og til dels foreldreråd, samarbeidet gruppene. Da gruppen ble slått sammen igjen p.g.a. ledermangel, beholdt man to tropper (Fådhing og Antrim) og to ulveflokker (Seeonee og Waingunga) i ytterligere 5 år frem til 1972.
23. august 1978 ble Norges Speiderforbund stiftet, og samtidig opphørte Norsk Speiderguttforbund og Norges Speiderpikeforbund. Avdelingsbegrepet, og derunder Grini avdeling ble også avskaffet. Sammenslåingen av NSF og NSPF åpnet for jenter i gruppen, og i 1. Eiksmarka kom de første jentene inn i ulveflokken i 1980. Dette skjedde heller ikke i vår gruppe uten diskusjoner.
I to år fra 1984 til 1986 var troppen igjen delt i to (Fådhing og Antrim). Dette ble gjort ut fra en kombinasjonen av mange speidere og ung troppsledelse. De to troppene samarbeidet mye.
I 1988/89 fikk 1. Eikeli store lederproblemer, noe som resulterte i at gruppen ble slått sammen med 1. Eiksmarka. Vi overtok medlemmer og utstyr, og utvidet vårt rekrutteringsområde til også å omfatte Eikeli skole.
Hver tredje gutt på Eiksmarka var speider
I begynnelsen av 60-årene var boligbyggingen på Eiksmarka i stor vekst. Mesteparten av området var bygget opp i 50-årene, men utbygningen var ennå ikke ferdig. Mange hadde flyttet inn og flere ble de av naturlige årsaker. Eiksmarka skole ble på denne tiden bygget ut med en "midlertidig" paviljong, småskole, gymnastikksal samt en fløy for sløyd, husstell og fysikk. Men dette var ikke nok, menighetshuset (Grinilunden) og gamleskolen på Fossum ble også tatt i bruk til skoleformål. Elevtallet på skolen var nær det dobbelte av hva det er i dag. Det var altså et stort potensiale for vordende speidere på denne tiden. Fjernsynet hadde såvidt begynt sitt inntog, men programtilbudet var svært redusert med bare et par timers sending om dagen. Antall fjernsynsapparater var langt under antallet husstander. Dette hjalp også på rekrutterings-grunnlaget for eventyrlystne gutter.
Allerede i 1961, fem år efter at 1. Eiksmarka ble startet, hadde 1. Eiksmarka vokst seg så stor at gruppen fant det formålstjenlig å dele seg i to grupper. I april 1962 ble da 2. Eiksmarka opprettet ved at noen av patruljene i 1. Eiksmarka gikk over i 2. Eiksmarka. Den nye gruppen fikk også egen ulveflokk, mens roverene i de to gruppene fungerte som ett lag. I hele 2. Eiksmarkas historie bestod troppen av de fire patruljene Elg, Oter, Hjort og Ørn.
Like etterpå ble også 3. Eiksmarka opprettet. De var tilknyttet KFUM, men var også med i Norsk Speiderguttforbund. I denne tiden var hver tredje gutt på Eiksmarka og Eikeli med i speideren
Antrim finnes i Nord-Irland og på Eiksmarka
Av forskjellige årsaker lå ulveflokken til 2. Eiksmarka nede et års tid i 1964, men ble startet opp igjen i -65 med nye ulvunger. Begge gruppene fungerte godt i denne tiden og samarbeidet en del. Imidlertid opplevde de etterhvert et stadig større lederproblem. De unge sluttet ofte i løpet av gymnaset eller rett efterpå. Det var heller ikke lett å hente inn foreldre som ledere. Blant annet ble Bjørg Kluge Iversen flokkleder i begge gruppene en periode.
I 1966 fant man ut at det ville hjelpe på lederproblemene å slå sammen 1. og 2. Eiksmarka til en gruppe. Men troppene og ulveflokkene skulle fortsette å eksistere hver for seg. For å skille ulveflokkene, kalte de som kom fra 1. Eiksmarka seg for Seeonee efter jungelen i Jungelboken. 2. Eiksmarkas ulveflokk ble oppkalt efter elven i Jungelboken, altså Waingunga. Speiderne i 2. Eiksmarka hadde en vennetropp i Nord-Irland, i området Antrim. Dette ble derfor valgt som navn på troppen. Speiderne i 1. Eiksmarka måtte også finne et navn og valget falt på Fådhing. Dette efter det gamle navnet "Fåd" på Lysakerelven.
Årene fremover ble en storhetstid for speiderne på Eiksmarka, men lederproblemene begynte å tårne seg opp igjen. Medlemstallet var relativt høyt frem til 1970. Men på begynnelsen av 70-tallet forsvant først den ene ulveflokken og senere den andre noe som fikk katastrofale følger for rekrutteringen. Troppsledelsen i Antrim hadde vært relativt stabil over noen år men i -70 begynte de gamle å bli mere ustabile samtidig som det ikke var nok nye til å overta. Når gymnaset var avsluttet kalte enten militæret eller studier i andre landsdeler og i utlandet. Det var også vanskelig å dra foreldrene vekk fra Dagsrevyen.
Høsten/vinteren 1971 forsvant lederene fra troppsmøtene. Daværende patruljefører, Harald Halvorsen, tok da på eget initiativ ansvar for troppsmøtene og holdt møter frem til sommeren, stort sett uten godkjente ledere til stede. Landsleiren på Røros i -72 markerte slutten på to tropper i 1. Eiksmarka. Da ble troppene slått sammen til tross for protester fra Antrim. Men hva hjalp det med protester når den aktive "troppsledelsen" bestod av 16 åringer?
Ledere i medgang og motgang
2. Eiksmarka gruppe og senere 1. Eiksmarka Antrim tropp ble ledet av Hans Wilhelm Hoff frem til 1970. Han ledet også speidergruppen 2. Ris.
Blant de speiderne som var med fra starten i 1. Eiksmarka, var Per Morten Klausen og Knut Ole Sundnes. Disse ble med over til 2. Eiksmarka og fortsatte til midten av 60-tallet da de var med i troppsledelsen.
Nicolai Norman var også en av de speiderne som var med på delingen og som fortsatte etter gymnastiden, opp gjennom studietiden og til dels efter jusstudiene. Han steg i gradene frem til troppsleder i 1967. Også etter at han sluttet som leder, fortsatte han å lede enkelte turer. Han tok radioamatørsertifikat og var med på flere JOTA'er på 70-tallet. Thore Winsnes var en far som ble leder efter at sønnen ble speider. Han var meget aktiv i de periodene han var hjemme i Norge. Hans daglige arbeid i Norsk Polarinstitutt gjorde at han stadig vekk var på ekspedisjon i polområdene og borte flere måneder av gangen. Dette gav selvsagt noen problemer i kontinuiteten, men det var alltid spennende med førstehånds kunnskap fra polområdene. Thore fortsatte som leder for enkelte turer i begynnelsen av 70 tallet og tok radioamatørsertifikat samtidig med Nicolai Norman.
Thor Iversen var med som troppsassistent i Antrim fra 1968 til -69, før han startet opp 1. Hosle speidergruppe.
Christen Smith var den siste godkjente lederen i Antrim. Han hadde steget i gradene frem til troppsassistent i 1970. Men om det var ensomheten som eneste leder eller hans andre store hobby, hundekjøring, som gjorde at han sluttet som speiderleder vites ikke. (HH)
1. Eikeli 1962 - 1988
1.Eikeli gruppe var en av våre nærmeste nabogrupper, og vi har opp gjennom årene hatt en del samarbeid. 1988 ble 1. Eikeli slått sammen med 1. Eiksmarka som følge av synkende medlemstall og ledermangel. Når 1. Eiksmarka i dag feirer jubileum, er det derfor naturlig også å fortelle 1. Eikeli sin historie. Vi har fått Gunnar Hagen, mangeårig drivkraft bak 1. Eikeli, til å fortelle denne
.
Opprinnelsen til 1. Eikeli Speidergruppe var en ulveflokk som ble stiftet 25/9-1962 av Solveig Hindar (Akela) og Maria Ludvigsen. I desember 1964 ble de første tatt opp som speidere, og gruppen var et faktum, med Johs. Hindar som gruppeleder. Alle disse la ned sine verv i 1969. De siste ulvungene ble da tatt opp i troppen. Dette ble en litt vanskelig overgang, da noen av ulvungene var for unge, noe som var meget merkbart. Etter 10 år var det et savn at det ikke fantes noen ulveflokk, både for rekrutteringen til troppen, og pågang fra foreldre til yngre barn. Troppsleder Gunnar Hagen fikk derfor fatt i Gisle Johnsen, daværende kretsleder og ulveombudet May Utne Pedersen og tillyste møte for interesserte foreldre. Det møtte opp ca. 30 stk., som alle gjerne ville ha sine barn som ulvunger. 7 stk. meldte seg frivillig som ledere, dermed var vi igjen en gruppe.
Fra starten var flokken ute fra mars til september, og holdt til på "Ulvesletta" mellom Lønnåsen og Granåsen. Om vinteren leiet de lokaler på Eikeli Folkeskole, men fra 1968 hadde gruppen eget lokale i bomberommet i Eikelia Barnehage. I 1982 disponerte vi også et bomberom i Fururabben. Årsmøtene ble holdt i festsalen på Eikeli folkeskole, og ved enkelte anledninger, da gruppen var større, i festsalen på Eikeli Gymnas.
Er du gammel speider og kan hjelpe oss med historien etter de første 40 årene?
Send en e-post til webmaster@1eiksmarka.no.
(c) 1. Eiksmarka Speidergruppe - Kontakt: webmaster@1eiksmarka.no